Stikkspill er kortspill der alle legger ett kort hver, og det sterkeste kortet tar stikket. Whist og Bondebridge er klassikerne i Norge, og Agurk spilles i hele Norden.
Hva er et stikkspill?
Hver spiller legger ett kort i stikket, og det sterkeste kortet vinner. Den som spiller ut, bestemmer sorten, og de andre må følge sort hvis de kan. Er du tom i sorten, kaster du et annet kort, eller du trumfer hvis spillet har trumf.
De fleste stikkspill bygger på disse reglene. Det som skiller dem, er målet. Noen spill gir poeng for hvert stikk du tar, i Bondebridge skal du treffe nøyaktig det du meldte, og i Spardame prøver du å slippe unna stikk med hjerter og spardamen i.
Stikkspillets historie i Skandinavia
Stikkspill har vært spilt i Europa siden 1400-tallet. Whist oppsto i England på 1700-tallet, og i Norge fikk spillet sin egen form uten trumf, med grand og pass. Norske utvandrere tok den med seg til Minnesota og Sør-Dakota, og i engelske kortspillbøker heter den fortsatt Norwegian Whist. Bondebridge har også sin egen historie her: det første norgesmesterskapet ble arrangert i Bergen i 2010.
Spardame er den norske utgaven av Hearts. Stikkene spilles likt, men poengene er ti ganger større, og ruterknekten trekker 100 fra summen din. Du skal unngå hjerter og spardamen, og allerede før første stikk må du velge hvilke tre kort du gir videre.
Populære stikkspill
Bondebridge er kanskje det mest kjente stikkspillet i Norge, og noen kaller det Selbu-whist, Tieren eller Grip. Dere kan være fra to til fem. Over 20 runder vokser hånden fra ett kort til ti og krymper ned igjen, og alle melder samtidig hvor mange stikk de skal ta. Summen av meldingene kan aldri bli lik antall stikk, så minst én bommer hver runde.
Tribello er et stikkspill i whistfamilien for nøyaktig tre spillere, der hver spiller alene. Det kommer fra Illinois i USA. Plassen ved bordet gir deg en kvote på seks, fire eller tre stikk, og trumfen skifter fra runde til runde. I fjerde og siste runde snus det hele, og da er målet å ta færrest mulig stikk.
Agurk er et nordisk stikkspill for 3 til 7 spillere der bare det siste av sju stikk teller. Du må legge et kort som er minst like høyt som det høyeste i stikket, og klarer du ikke det, legger du ditt laveste. Den som har høyeste kort i siste stikk, får minuspoeng etter kortets verdi, og med 30 er du ute. Derfor gjelder det å bli kvitt de høye kortene i de seks første stikkene og spare et lavt kort til slutt.
Skat er Tysklands nasjonalkortspill og ble til i Altenburg tidlig på 1800-tallet. Tre spillere har kort, og er dere fire, sitter giveren over. Den som byr høyest, blir spilleføreren og spiller alene mot de to andre. Med en stokk på 32 kort skal hun ta minst 61 av de 120 kortpoengene, og de fire knektene er alltid høyeste trumf, bortsett fra i Null.
Strategiske tips for stikkspill
Hold oversikt over kortene som er spilt. Du trenger ikke huske alle, men vet du hvilke ess og konger som er ute, vet du også når kortet ditt tar stikket.
Plassen i stikket betyr også noe. Den som legger sist, ser alle de andre kortene før hun velger, mens den som spiller ut, må gjette. I Spardame lønner det seg ofte å tømme seg for en sort du har få av. Når den sorten spilles ut senere, kan du kaste spardamen eller høye hjerter.
I Bondebridge melder nybegynnere ofte for høyt. Et ess er nesten alltid et stikk, men en konge eller dame faller lett for et høyere kort eller for trumf. Og ett stikk for mye koster like mye som ett for lite.
Hvorfor velge stikkspill?
Stikkspillene her passer de fleste bord. Piquet er for to, Tribello krever nøyaktig tre, og Spardame går best med fire. Du lærer Agurk på et par minutter, mens Piquet og Bondebridge gir deg noe å bli bedre på i mange år.
Agurk hører også hjemme blant klatrespillene, der hvert kort må være minst like høyt som det forrige. Liker du Agurk, finner du flere slike spill der.