Regler for kortspillet Bondebridge

Bondebridge er et stikkspill for 2 til 5 spillere der du melder hvor mange stikk du kommer til å ta, og deretter skal ta nøyaktig så mange. Ett stikk for mye eller ett for lite gir null poeng den runden.

Et helt spill går over 20 runder. Antall kort på hånden endrer seg underveis, fra ett kort i første runde opp til ti og ned igjen til ett.

I Norge heter spillet også Selbu-whist, Selbu-bridge, Tieren og Grip. Internasjonalt er det kjent som Oh Hell. Det første norgesmesterskapet i bondebridge ble arrangert i Bergen i 2010.

• En vanlig kortstokk med 52 kort, uten jokere
• Penn og papir til meldinger og poeng
• En av spillerne som tar jobben som skriver

Skriveren noterer meldingene før hver runde og fører poengene etterpå, slik at stillingen er kjent for alle underveis. Et helt spill på 20 runder tar fra tre kvarter til halvannen time.

Kortene rangerer som i de fleste stikkspill, fra høyest til lavest innenfor hver sort:

♠️A ♠️K ♠️Q ♠️J ♠️10 ♠️9 ♠️8 ♠️7 ♠️6 ♠️5 ♠️4 ♠️3 ♠️2

Ess er alltid høyest. Et trumfkort slår ethvert kort i de tre andre sortene uansett verdi, så med kløver som trumf tar ♣️2 stikket fra ♠️A.

Hvem som deler først kan dere avgjøre med stein, saks, papir. Deretter flytter giveroppgaven en plass med klokken for hver ny runde.

Giver blander og deler ut ett kort om gangen til alle har riktig antall for runden. Antallet følger et fast mønster:

• Runde 1 til 10: ett kort i første runde, to i andre, og oppover til ti kort i runde 10.
• Runde 11 til 20: ti kort igjen i runde 11, ni i runde 12, og nedover til ett kort i runde 20.

Det gir 20 runder, med de to store rundene midt i spillet. Resten av stokken legges til side. I de to rundene med ti kort blir det lite igjen: med fire spillere ligger 12 kort utenfor, med fem spillere bare 2.

De tre minste rundene i hver ende spilles uten trumf. Det gjelder runde 1, 2 og 3, der dere har ett, to og tre kort, og runde 18, 19 og 20, der dere har tre, to og ett kort. I disse rundene vinner høyeste kort i sorten som ble spilt ut, og ingenting annet.

Fra runde 4 til og med runde 17 er det trumf, og trumfsorten roterer fast: kløver, ruter, hjerter, spar, og så om igjen. Runde 4 er kløver, runde 5 ruter, runde 6 hjerter, runde 7 spar, runde 8 kløver igjen, og slik fortsetter det fram til runde 17, som er ruter.

Er dere to, tre eller fire spillere, kan dere ta de fire toerne ut av stokken og legge dem fram i denne rekkefølgen. Da ser alle hvilken sort som gjelder, og ingen trenger å telle runder. Med fem spillere går det ikke, for da trengs alle 52 kortene til runden med ti kort hver.

Når alle har fått kortene sine, ser du på hånden og bestemmer deg for hvor mange stikk du skal ta. Alle melder samtidig:

1. Alle legger den knyttede neven på bordet.
2. Én av spillerne teller til tre.
3. På tre viser alle meldingen sin med fingre. Knyttet neve betyr null.
4. Skriveren noterer meldingene.

Du kan melde alt fra null til antall kort du har på hånden. Ingen kan passe. Null er en helt vanlig melding, og da skal du unngå å ta stikk i det hele tatt.

Summen av meldingene kan ikke bli lik antall kort i runden. Skjer det, må spilleren til venstre for giver endre meldingen sin ett stikk opp eller ned. Runden er dermed alltid enten overmeldt eller undermeldt, og minst én spiller kommer til å ryke.

Eksempel: dere er fire og spiller runden med seks kort. Meldingene blir 2, 1, 2 og 1, altså seks stikk på seks mulige. Spilleren til venstre for giver meldte 1 og må gå opp til 2 eller ned til 0. Skriveren sier fra om runden endte over- eller undermeldt.

Spilleren til venstre for giver spiller ut det første kortet og kan velge hvilken sort som helst, også trumf. Så går det med klokken, og ingen får spille ut før det er deres tur.

• Du må følge sorten som ble spilt ut, hvis du har et kort i den.
• Har du ikke sorten, kan du enten sake (kaste et kort fra en annen sort) eller trumfe.
• Ble det spilt trumf, vinner den høyeste trumfen. Ellers vinner det høyeste kortet i sorten som ble spilt ut.
• Den som vinner stikket, spiller ut til neste stikk.

Legg stikkene du vinner i en stabel foran deg, gjerne litt forskjøvet, slik at alle kan telle dem. Alle har lov til å spørre hva de andre meldte og hvor mange stikk de har tatt så langt.

Eksempel: hjerter er trumf. Spilleren til venstre for giver legger ut ♠️K. Du har ingen spar igjen og trumfer med ♥️3. Neste spiller har spar og må følge med ♠️A. Stikket er likevel ditt, for selv en liten trumf slår det høyeste kortet i utspillsorten.

Poeng får du bare når du treffer nøyaktig på meldingen din. Da får du 10 poeng pluss ett poeng for hvert stikk du meldte. Bommer du, i den ene eller den andre retningen, står du igjen med null for runden.

Meldingen bestemmer altså hvor mye runden er verdt. En holdt null gir 10 poeng, en riktig melding på fem gir 15, så det lønner seg å melde høyt når kortene tåler det.

Poengene legges sammen gjennom hele spillet, og skriveren oppdaterer stillingen etter hver runde. Etter runde 20 vinner den med høyest sum.

Bondebridge har sitt eget vokabular, og det varierer en del fra gjeng til gjeng. Disse går igjen:

• Stå: du klarte meldingen og får poeng.
• Ryke eller sprekke: du bommet, og runden gir null.
• Overmelding og undermelding: summen av meldingene er høyere eller lavere enn antall kort i runden.
• Vri: du har skjønt at din egen melding ryker uansett, og bruker resten av runden på å ødelegge for andre.
• Flat-out: alle spillerne ryker i samme runde.
• Pos: du sitter til venstre for en motstander og legger kort rett etter vedkommende. Noen mener det er minst like nyttig å sitte til høyre.

• Ess og konge i trumf er nesten sikre stikk. Tell dem først, og legg til ett stikk hvis du sitter med mange trumfkort.
• I rundene uten trumf teller bare høye kort og lengde. Et ess er et stikk. En konge blir det som regel bare hvis du har damen eller et par småkort i samme sort å dekke den med.
• Meld lavt når du er i tvil. Det er lettere å kvitte seg med et uønsket stikk enn å skaffe ett du ikke har kortene til.
• Følg med på om runden er overmeldt eller undermeldt. Er den overmeldt, mangler noen stikk, og da kan du ofte sitte i ro. Er den undermeldt, blir det stikk til overs som noen må ta imot.
• Har du meldt null, kvitt deg med de høye kortene tidlig, mens de andre fortsatt har trumf og store kort å slå med.
• I runden med ett kort er det ingenting å planlegge. Der teller bare kortet du fikk og hva de andre meldte.
• Når du først har røket, spill for å ryke andre. En vri koster deg ingenting, og kan koste dem 15 poeng.

• Trekk trumfen: i stedet for fast rotasjon trekkes et kort før hver runde, og sorten på det kortet blir trumf. Mange spiller at bare 2 til 10 gjelder, og at et bildekort betyr grand, altså en runde uten trumf.
• Kortere spill: noen regner ut antall runder som 52 delt på antall spillere, avrundet ned, og deler ut hele stokken i første runde. Tre spillere gir 17 runder, fire gir 13 og fem gir 10, og så går det nedover til én. Er dere tre eller fem, blir det ett eller to kort til overs i første runde. Bytt dem mot toere i en sort som ikke er trumf, så vet alle hvilke kort som er med.
• Ned og opp: i stedet for å starte på ett kort starter dere på ti, går ned til ett og opp igjen.
• Pannekortet: i runden med ett kort holder alle kortet mot pannen uten å se på det. Du ser alles kort unntatt ditt eget, og melder på det. Noen spiller i stedet den runden helt usett, uten å se noe som helst før meldingen er gjort.
• Hvem som må endre melding: noen lar spilleren med høyeste melding justere ett stikk opp eller ned i stedet for spilleren til venstre for giver. Er det flere med samme høye melding, tar den som sitter nærmest giver på venstre side jobben. Andre dropper regelen helt og lar summen gå opp, slik at alle kan stå i samme runde.
• Melding med terning: alle legger en terning under hånden og avdekker samtidig. Seks øyne kan bety null, seks eller flere enn seks, og melderen sier straks hva som gjaldt. Terningene blir liggende gjennom runden, så alle ser hva de andre meldte uten å spørre skriveren.
• Fem poeng for null: noen gir bare 5 poeng for en holdt nullmelding, siden nullen er lettest å holde i de små rundene.
• Flere enn fem spillere: start på en mindre runde, for eksempel sju kort når dere er sju. På vei opp igjen slås spilleren som ligger sist ut, og resten spiller videre.
• Setesdal-twist: her spilles det med undertrumf og overtrumf. To sorter trekkes før hver melding, og begge slår de to vanlige sortene. Møtes de i samme stikk, vinner det høyeste kortet, og overtrumfen vinner når verdien er lik. Blir samme sort trukket to ganger, trekkes ny overtrumf. Ellers gjelder vanlige trumfregler, så sorten må følges som før. Eksempel: kløver er undertrumf og spar overtrumf. Utspillet er ♦️6, du legger ♣️10 og neste spiller ♠️9. Stikket er ditt, fordi tieren er høyere enn nieren.

Avtal husreglene før dere deler ut første runde.

I praksis ja. Oh Hell dukket opp i London og New York på 1930-tallet, og Bondebridge er den norske måten å spille det på. Målet er identisk: meld nøyaktig, ta nøyaktig.

Forskjellene ligger i vanene rundt bordet. Bondebridge melder samtidig med fingre, går fra ett kort til ti og ned igjen over 20 runder, og bruker fast trumfrotasjon. Oh Hell melder etter tur med giveren sist, starter fra det største antallet kort og går nedover, og snur et kort for å bestemme trumfen. Det samme spillet heter Boerenbridge i Nederland, La Podrida i Spania og German Bridge i Hongkong.

Utover at begge er stikkspill har de lite til felles. Whist, som også kalles norsk whist, er et lagspill for nøyaktig fire spillere. Hele stokken deles ut hver runde, det finnes ingen trumf, og meldingen er bare grand eller pass.

I Bondebridge spiller alle for seg selv, antall kort endrer seg fra runde til runde, og meldingen er et konkret antall stikk du må treffe på. Whist krever fire rundt bordet, mens Bondebridge fint kan spilles av tre.

Reglene beskriver Bondebridge slik det oftest spilles i Norge: 20 runder fra ett kort opp til ti og ned igjen, samtidig melding med fingre, fast trumfrotasjon med tre trumfløse runder i hver ende, og 10 poeng pluss meldingen når du treffer. Mange gjenger snur i stedet et kort for å bestemme trumfen, og noen spiller færre runder. Begge deler står under varianter.