En kabal trenger bare en kortstokk og litt bordplass. Noen går unna på fem minutter, andre kan du sitte med en hel kveld. Her finner du reglene for de mest populære kabalene og noen tips som får flere av dem til å gå opp.
De mest populære kabalene
Syver-kabalen, Klondike på engelsk, er kabalen de fleste mener når de sier kabal. Den ble allemannseie da Microsoft la den inn i Windows 3.0 i 1990. Du bygger nedover med annenhver rød og svart i sju kolonner og flytter kortene opp i grunnbunker fra ess til konge, én sort i hver.
FreeCell legges med hele stokken åpen i åtte kolonner, så du ser alt fra første trekk. Fire frie celler gir plass til å parkere ett kort hver mens du rydder. Flaksen betyr lite: bare rundt ett av 84 000 utlegg kan ikke løses.
Edderkoppkabal bruker to kortstokker og ti kolonner. Du bygger nedover fra konge til ess, og når en rekke er komplett i én sort, går den ut av bordet. Med fire sorter er den tung, så mange lærer den med én eller to sorter først, slik Windows-versjonen lar deg velge.
Ørkenvandring, også kalt Gaps eller Montana, har alle 52 kortene åpne i fire rader. Essene tas ut, og hvert tomt felt fylles med kortet som er ett høyere i samme sort som naboen til venstre. Et felt etter en konge er dødt. Målet er fire rader fra 2 til konge, og står du fast, får du legge ut på nytt to ganger.
Pyramidekabal legges som en trekant av 28 kort. Du tar ut to frie kort som blir 13 til sammen, og kongene går ut alene. Reglene sitter etter et minutt, men kabalen går sjelden opp, så den passer når du vil ha noe kort å bryne deg på.
Strategi og tips for kabaler
Flaks avgjør mye, men ikke alt. Disse rådene gjelder de fleste kabalene her:
- Snu skjulte kort tidlig. Jo mer du ser, desto bedre trekk kan du gjøre.
- Ikke flytt et kort bare fordi det går. Spør deg om trekket åpner noe nytt.
- Tomme kolonner er gull i kabaler som lar deg bruke dem. Ikke fyll dem med det første kortet som passer.
- I FreeCell bør cellene stå mest mulig tomme, ellers står du fort fast.
- I Edderkoppkabal lønner det seg å bygge i samme sort, for bare slike rekker kan flyttes samlet.
Kabaler for alle nivåer
Er du ny, begynn med Syver-kabalen. Reglene er få, og du lærer fort hvilke trekk som lønner seg. Pyramidekabal er enda raskere å lære, men regn ikke med at den går opp ofte.
Vil du ha mer motstand, kan du prøve Edderkoppkabal med fire sorter eller Ørkenvandring. Begge straffer trekk du ikke har tenkt gjennom.
FreeCell passer deg som vil ha kontrollen selv. Alle kortene ligger åpne, så nesten hvert tapte spill skyldes et trekk du kunne gjort annerledes.
Hvor ofte går kabalene opp?
Ingen av kabalene her går opp hver gang. FreeCell kommer nærmest, for du ser alle kortene fra start, og nesten alle utlegg kan løses. Ørkenvandring går også opp til slutt hvis du får legge ut på nytt så ofte du vil, men med de vanlige tre utleggingene vinner en erfaren spiller omtrent én av 20.
Tallene er hentet fra reglene for hver kabal. Noen gjelder en øvet spiller, andre et dataprogram som vet hvor alle kortene ligger. Tabellen viser derfor best hvilke kabaler som er lette, og hvilke som er tunge.
| Kabal | Går opp | Merknad |
|---|---|---|
| FreeCell | Nesten alltid | Bare ett av 84 000 utlegg er umulig |
| TriPeaks | Over 90 % | Med perfekt spill, ifølge en dataanalyse |
| Slottskabalen | Omtrent 2 av 3 | Med perfekt spill, ifølge en dataanalyse |
| Syver-kabalen | 43 % | En øvet spiller i et forsøk |
| Edderkoppkabal | Omtrent 1 av 3 | En god spiller med fire sorter |
| Førti røvere | Omtrent 1 av 10 | Anslag fra 1949 |
| Klokkekabal | 1 av 13 | Ren flaks |
| Spiderette | 5 til 10 % | Med fire sorter |
| Ørkenvandring | Omtrent 1 av 20 | Tre utlegginger, erfaren spiller |
| Canfield | Omtrent 1 av 30 | Vanlige regler |
| Idiotkabalen | Omtrent 1 av 35 | Vanlige regler |
| Pyramidekabal | Omtrent 1 av 50 | Én gang gjennom stokken |
| Accordion | Omtrent 1 av 100 | Anslag fra 1949 |
| Skorpionen | Sjelden | Ikke noe sikkert tall |
| La Belle Lucie | Sjelden | Ikke noe sikkert tall |
| Yukon | Ukjent | Ikke noe sikkert tall |
| Golfkabal | Ukjent | Ikke noe sikkert tall |
| Monte Carlo | Ukjent | Ikke noe sikkert tall, flaksen bestemmer mest |
Klokkekabal skiller seg ut. Du tar ingen valg selv, så stokkinga har avgjort alt før du snur første kort. I resten av kabalene går flere spill opp jo bedre du planlegger.
Historien bak kabaler
De eldste kjente beskrivelsene av kabaler er fra slutten av 1700-tallet, i tyske og skandinaviske kilder. Utover 1800-tallet spredte de seg over hele Europa, og flere kabaler fikk navn etter Napoleon, som etter sigende la kabal i eksilet på St. Helena.
Med datamaskinen fikk kabalen et nytt publikum. Syver-kabalen kom med Windows i 1990, FreeCell i 1995 og Edderkoppkabal i 1998. I dag legger de fleste kabal på en skjerm, men alle kabalene her går like godt med ekte kort.