Regler for Klokkekabal

Klokkekabal er en kort kabal der kortene ligger i en ring som tallene på en klokke, med en ekstra bunke i midten. Hver verdi har sin faste plass: essene hører til klokka 1, toerne til klokka 2, damene til klokka 12 og kongene i midten. Du snur ett kort om gangen og flytter det dit det hører hjemme.

Du tar aldri et eneste valg. Hvor hvert kort skal, er bestemt av verdien, så utfallet er avgjort i det øyeblikket kortene er stokket. Omtrent én av 13 utdelinger går opp. Til gjengjeld tar en kabal bare fem til ti minutter, og den er fin å legge sammen med barn som holder på å lære seg klokka.

En vanlig kortstokk med 52 kort, uten jokere. Sort spiller ingen rolle, bare verdien, så en stokk der et par kort er slitt eller merket fungerer like godt.

Ringen tar mer plass enn man skulle tro. Et kjøkkenbord eller gulvet er bedre enn et lite brett, fordi kortene du legger under bunkene skal stikke litt ut så du ser dem.

Stokk godt og del ut hele stokken med baksiden opp i 13 bunker med fire kort i hver:

• Tolv bunker legges i en ring, som tallene på en urskive. Bunken øverst er klokka 12, bunken til høyre for den klokka 1, og så videre med klokka rundt til klokka 11.
• Den trettende bunken legges i midten av ringen.

Det enkleste er å dele ut ett og ett kort: klokka 1, 2, 3 og videre til 12, så ett kort i midten, og så en ny runde fra klokka 1. Etter fire runder er stokken tom og hver bunke har fire kort. Ingen kort snus under utdelingen.

Plassen på klokka følger verdien på kortet. Sort betyr ingenting, så ♠️5 og ♥️5 hører begge til klokka 5.

Knekt og dame er de to som oftest havner feil, fordi de ikke har tall på seg. Tenk knekt 11 og dame 12, så går det av seg selv etter et par kabaler.

Hele kabalen er det samme trekket gjentatt:

1. Snu det øverste kortet i bunken i midten.
2. Legg det med forsiden opp under bunken der det hører hjemme. En 7 går under klokka 7, en konge går under bunken i midten.
3. Snu det øverste skjulte kortet i bunken du nettopp la kortet under, og legg det på plassen sin.
4. Fortsett slik: hvert kort du legger bort, bestemmer hvilken bunke neste kort kommer fra.

Skyv kortet bare halvveis inn under bunken, så det stikker ut. Da ser du hvor mange kort bunken har fått, og du tar ikke et åpent kort ved en feil når du skal snu neste.

Det hender at kortet du snur, hører hjemme i den samme bunken. Snur du en 4 fra klokka 4, legger du den under klokka 4 og snur det neste skjulte kortet der.

Du snur det øverste kortet i midten. Det er ♠️7, så det legges med forsiden opp under bunken på klokka 7. Øverst i den bunken ligger ♥️3, som skal under klokka 3. Der ligger ♦️10, som skal under klokka 10, og der kommer ♣️K fram.

Kongen legges under bunken i midten, og du snur neste skjulte kort der. Det er ♦️7. Den skal også til klokka 7, som nå har tre skjulte kort igjen. Det øverste av dem er ♣️7, som hører hjemme i den samme bunken. Du legger den under klokka 7 og snur neste kort der. Det er ♥️Q, som går til klokka 12, og slik fortsetter det.

Etter disse sju kortene har klokka 7 tre åpne sjuere under seg og ett skjult kort igjen, og én konge ligger i midten.

Kabalen stopper når du har lagt den fjerde kongen under bunken i midten, for da er det ingen skjulte kort igjen der å snu. Ingen annen bunke kan gå tom før den er ferdig, så det er bare midten som kan stoppe deg.

• Er alle 52 kortene snudd når den fjerde kongen kommer, har kabalen gått opp. Da ligger fire like kort i hver bunke: fire ess på klokka 1, fire toere på klokka 2 og så videre, med de fire kongene i midten.
• Ligger det fortsatt skjulte kort i ringen når den fjerde kongen kommer, er kabalen tapt.

Den fjerde kongen er altså alltid det siste kortet du snur. Det eneste som avgjør, er om den kommer helt til slutt eller for tidlig.