Regler for kortspillet Whist

Oppdatert 16. juli 2026 Vedlikeholdt av Runar

Whist er kortspillet for 4 spillere. Et spill tar vanligvis 20-40 minutter, og anbefalt alder er 10+ år.

Regler for kortspillet Whist: lagspill for fire der du melder grand eller pass, og samarbeider med makkeren om å ta flest eller færrest stikk. Whist er også kjent som Norsk Whist eller Minnesota Whist.

4 spillere

20-40 minutter

10+ år

Stikkspill →Familiespill →

Om spillet

Whist er en av de store klassikerne blant norske kortspill. Det er et lagspill for fire spillere, der to og to er makkere. Spillet har enkle regler, men byr på overraskende mye taktikk og samspill.

En omgang tar vanligvis 5-10 minutter, og et helt spill går over flere omganger. Du trenger en vanlig kortstokk med 52 kort (uten jokere) og noe å skrive poeng med.

Målet er å sammen med makkeren ta enten flest eller færrest stikk, avhengig av hva som meldes. Det finnes ingen trumf i Whist.

Forberedelser

Fire spillere deles inn i to lag. Makkerparene sitter overfor hverandre ved bordet. Hvem som er makkere kan avgjøres ved loddtrekning eller avtales på forhånd.

Hele kortstokken stokkes og deles ut til spillerne, ett og ett kort. Hver spiller får 13 kort. Ess er høyest, deretter konge, dame, knekt, 10, 9, 8 og ned til 2 som lavest.

Spillerne sorterer kortene sine etter sort (♠️♥️♦️♣️) og holder dem skjult for de andre.

Meldingsrunden

Hver omgang starter med en meldingsrunde. Spilleren til venstre for den som delte ut melder først. Det finnes bare to meldinger:

Pass: Spilleren ønsker å spille et pass-spill der målet er å ta færrest mulig stikk.
Grand: Spilleren ønsker å spille et grand-spill der målet er å ta flest mulig stikk.

Spillerne melder på tur med klokken. Så snart noen melder grand, er meldingsrunden over og det spilles et grand-spill. Dersom alle fire melder pass, spilles det et pass-spill.

Grand er risikabelt: du kan vinne mange poeng, men dersom motstanderlaget tar flest stikk, får de doble poeng.

Spill om stikk

Etter meldingsrunden spilles det om stikk. Det er ingen trumf i Whist.

Hvem starter:

I et grand-spill: Spilleren til høyre for den som meldte grand.
I et pass-spill: Spilleren til venstre for den som sist meldte pass (altså den som delte ut).

Slik spilles et stikk:

Den som starter, spiller et valgfritt kort fra hånden.
De andre spillerne spiller ett kort hver, med klokken.
Du må følge sort om du kan. Har du kort i samme sort som ble spilt ut, må du spille et av dem.
Har du ikke kort i sorten som ble spilt ut, kan du legge et valgfritt kort. Du kan ikke vinne stikket med et kort i en annen sort.
Det høyeste kortet i den utspilte sorten vinner stikket.

Den som vinner stikket, samler de fire kortene i en bunke foran seg og spiller ut til neste stikk. Slik fortsetter det til alle 13 stikk er spilt.

Poengberegning

Poengene beregnes forskjellig i grand og pass:

Grand-spill:
Makkerparets seks første stikk kalles grunnstikk. De teller ikke. Stikk utover seks kalles trekk, og det er bare trekkene som gir poeng.

Hvis laget som meldte grand har flest stikk: 1 poeng per trekk.
Hvis motstanderlaget har flest stikk: 2 poeng per trekk til motstanderlaget.

Eksempel: Laget som meldte grand tar 9 stikk. Det gir 9 minus 6 = 3 trekk = 3 poeng. Tar motstanderne i stedet 8 stikk, får de 2 trekk ganger 2 = 4 poeng.

Pass-spill:
Hvert makkerpar får 1 poeng for hvert stikk færre enn seks de tar.

Eksempel: Et makkerpar tar 4 stikk i et pass-spill. De får 6 minus 4 = 2 poeng.

Spillets avslutning

Etter at alle 13 stikk er spilt, er omgangen over. Poengene noteres, giveroppgaven går til neste spiller med klokken, og en ny omgang begynner.

Spillet pågår over flere omganger. Dere bestemmer selv hvor mange omganger dere vil spille, eller dere kan sette en poenggrense. For eksempel kan det første laget som når 13 eller 25 poeng vinne.

Laget med flest poeng totalt når spillet avsluttes, vinner.

Vanlige varianter

Whist spilles med mange lokale variasjoner i Norge. Her er noen av de vanligste:

Poenggrense: En vanlig variant er å spille til 13 eller 50 poeng. Første lag som når grensen vinner.
Tvungen grand ved sterke kort: Noen spiller at du må melde grand dersom du har svært sterke kort (for eksempel tre eller flere ess).
Dobling ved grand: I noen miljøer dobles poengene automatisk dersom motstanderne vinner et grand-spill.
Flere runder med fast antall: Noen spiller et bestemt antall omganger (for eksempel 10 eller 20) og summerer poengene til slutt.

Avtal husregler før dere setter i gang, slik at alle spiller etter samme regler.

Strategi: Meldingsrunden

Meldingen er det viktigste valget du gjør i Whist. Her er noen retningslinjer:

Meld grand når du har:

Tre eller flere ess.
En lang sort (fem eller flere kort) med høye verdier.
Flere sorter der du har kontroll med ess, konge eller dame øverst.

Meld pass når du har:

Mange lave kort og ingen ess.
Korte sorter (ett eller to kort) som du raskt kan bli tom for.
En svak hånd uten tydelig styrke i noen sort.

Husk at du melder for laget, ikke bare for deg selv. Makkeren din bidrar med sine kort. Noen ganger er det riktig å melde grand selv med en middels hånd, fordi makkeren kan ha styrken dere trenger.

Strategi: Grand-spill

I et grand-spill vil du og makkeren ta så mange stikk som mulig. Her er noen gode prinsipper:

Utspill:

Start med din lengste og sterkeste sort. Det presser motstanderne til å spille kort de trenger til andre stikk.
Spill ut ess tidlig for å sikre stikk. Hvis du venter, risikerer du at motstanderne blir tomme i sorten og kaster uønskede kort.
Har du ess og konge i samme sort, spill esset først. Da vet makkeren at du også har kongen.

Samspill med makker:

Følg opp det makkeren spiller ut. Hvis makkeren starter med en sort, betyr det gjerne at vedkommende har styrke der.
Spill høyt i tredje hånd. Er du tredje spiller i et stikk, bør du som regel spille ditt høyeste kort for å hjelpe makkeren.

Strategi: Pass-spill

I et pass-spill er målet å unngå stikk. Her gjelder helt andre prinsipper:

Utspill:

Start med lave kort i sorter der du har mange kort. Det er tryggere enn å spille fra korte sorter.
Prøv å bli kvitt farlige kort (ess, konger) tidlig, når motstanderne fremdeles har kort i sorten og kan ta stikket fra deg.

Bli tom i en sort:

Prøv å tømme deg i en sort så raskt som mulig. Når du er tom i en sort, kan du kaste lave kort fra andre sorter når den sorten spilles.
Kast høye, farlige kort når du har sjansen. Et ess du kaster på en sort du er tom i, er et ess du slipper å vinne et stikk med senere.

Samspill:

Hjelp makkeren ved å ta stikk med lave kort i sorter der du vet at makkeren er svak.
Hold øye med hvilke sorter motstanderne prøver å spille ut. De kan forsøke å tvinge deg til å ta stikk.

Strategi: Generelle tips

Disse rådene gjelder uansett om det er grand eller pass:

Husk hvilke kort som er spilt. I Whist er det ingen trumf som kan redde deg. Å huske hva som er lagt, spesielt ess, konger og damer, gir deg et stort fortrinn.
Tell stikk underveis. Hold oversikt over hvor mange stikk hvert lag har tatt. Det hjelper deg å justere spillet mot slutten.
Vær oppmerksom på korte sorter. En spiller som tidlig blir tom i en sort, signaliserer noe om hånden sin. Bruk den informasjonen.
Spill med makkeren, ikke mot. Whist handler om samarbeid. Observer hva makkeren gjør, og tilpass spillet ditt etter det.
Ikke vær redd for å melde grand. Mange nybegynnere melder pass for ofte. Grand gir flere poeng og holder spillet spennende. Har du en rimelig sterk hånd, prøv deg.