Regler for kortspillet Whist

Whist er en av de store klassikerne blant norske kortspill. Det er et lagspill for fire, der to og to er makkere, og hver omgang starter med en melding: grand, der laget ditt vil ta flest mulig stikk, eller pass, der målet snus på hodet og laget vil ta færrest. Det finnes ingen trumf.

Slik spilles whist i Norge, og norske utvandrere tok spillet med seg over havet. I Minnesota og Sør-Dakota spilles nesten det samme spillet den dag i dag, og i engelskspråklige kortspillbøker står det gjerne oppført som Norwegian Whist. Det klassiske engelske whist-spillet med trumf er en annen gren av samme familie.

Reglene er enkle, men samspillet med makkeren gir spillet overraskende mye dybde. Et spill til 13 poeng tar vanligvis 30-60 minutter.

En vanlig kortstokk med 52 kort uten jokere, poengark eller penn og papir, og fire spillere i to faste makkerpar.

Hvem som spiller sammen kan avgjøres ved loddtrekning eller avtales på forhånd. Makkerne sitter overfor hverandre ved bordet.

Fyll ut poengarket til Whist på nett, så regner det ut summene for dere, eller skriv det ut. Penn og papir går også fint.

Kortene rangerer likt i alle sorter, med ess øverst: ess, konge, dame, knekt, 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2.

Det finnes ingen trumf. Bare kortene i sorten som ble spilt ut, kan vinne stikket, så et ess i feil sort er ikke verdt noe der og da.

Trekk kort om hvem som gir først: høyeste kort gir. Giveren stokker, og hele stokken deles ut ett og ett kort med klokken til alle har 13 kort.

Ingen kort snus, siden spillet ikke har trumf. Spillerne sorterer kortene sine etter sort og holder dem skjult for de andre. Etter hver omgang går given videre med klokken.

Hver omgang starter med en meldingsrunde, og spilleren til venstre for giveren melder først. Det finnes bare to meldinger:

• Pass: Spilleren ønsker et pass-spill, der målet er å ta færrest mulig stikk.
• Grand: Spilleren ønsker et grand-spill, der målet er å ta flest mulig stikk.

Meldingen går på tur med klokken, og hver spiller melder høyst én gang. I det øyeblikket noen melder grand, er meldingsrunden over, og det spilles grand. Melder alle fire pass, blir det pass-spill.

Grand er risikabelt: laget som melder kan vinne mange poeng, men tar motstanderne flest stikk, får de dobbelt betalt.

Hvem som spiller ut til det første stikket, avhenger av meldingen:

• I et grand-spill: Spilleren til høyre for den som meldte grand.
• I et pass-spill: Spilleren til venstre for giveren.

Slik spilles et stikk:

1. Den som spiller ut, legger et valgfritt kort på bordet.
2. De andre spiller ett kort hver, med klokken.
3. Du må følge sort om du kan. Har du kort i sorten som ble spilt ut, må du spille et av dem.
4. Er du tom i sorten, kan du kaste et valgfritt kort, men det kan ikke vinne stikket.
5. Det høyeste kortet i den utspilte sorten vinner stikket.

Vinneren samler de fire kortene i en bunke foran seg og spiller ut til neste stikk. Slik fortsetter det til alle 13 stikk er spilt. Legg makkerparets stikk i én bunke, så er de lette å telle.

De seks første stikkene et makkerpar tar, kalles grunnstikk og teller ikke. Stikkene utover seks kalles trekk, og det er bare trekkene som gir poeng.

I et grand-spill:

• Tar laget som meldte grand flest stikk, får de 1 poeng per trekk.
• Tar motstanderne flest stikk, får de 2 poeng per trekk.

Eksempel: Laget som meldte grand tar 9 stikk. Det gir 3 trekk og 3 poeng. Tar motstanderne i stedet 8 stikk, får de 2 trekk ganger 2 = 4 poeng.

I et pass-spill får hvert lag 1 poeng for hvert stikk færre enn seks: Tar makkerparet ditt 4 stikk, gir det 6 minus 4 = 2 poeng.

Etter 13 stikk er omgangen over. Poengene noteres, given går videre med klokken, og en ny omgang begynner med ny meldingsrunde.

Spillet går til et lag når 13 poeng, den vanlige målsummen. Det tar flere omganger, så bli enige om målsummen før dere begynner. Laget som først når den, vinner.