Regler for kortspillet Klassisk Whist

Klassisk Whist er det originale Whist-spillet fra England, og regnes som forløperen til Bridge. Det er et lagspill for fire spillere, der to og to er makkere. Spillet har trumf, men ingen melding. Enkle regler, men mye rom for taktikk.

Du trenger en vanlig kortstokk med 52 kort (uten jokere) og noe å skrive poeng med. En omgang tar vanligvis 5-10 minutter, og dere spiller flere omganger for å nå en fastsatt poenggrense.

Målet er å sammen med makkeren ta flest mulig stikk. Hvert stikk utover seks gir poeng, og laget som først når poenggrensen vinner.

Fire spillere deles inn i to lag. Makkerne sitter overfor hverandre ved bordet.

Hele kortstokken stokkes og deles ut ett og ett kort. Hver spiller får 13 kort. Det siste kortet (som tilhører giveren) legges med bildesiden opp på bordet. Sorten på dette kortet bestemmer trumfsorten for omgangen.

Trumfkortet blir liggende synlig på bordet til det er giverens tur å spille i det første stikket. Da tar giveren kortet opp på hånden.

Kortrangering fra høyest til lavest: Ess, Konge, Dame, Knekt, 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2.

Trumfsorten er sorten på det siste kortet som ble delt ut. Trumf gjør at selv et lavt kort i trumfsorten kan slå høye kort i andre sorter.

Slik fungerer trumf:

• Hvis du ikke har kort i sorten som ble spilt ut, kan du velge å spille et trumfkort i stedet.
• Et trumfkort slår alle kort i andre sorter, uansett verdi.
• Hvis flere trumfkort spilles i samme stikk, vinner det høyeste trumfkortet.
• Du kan også velge å ikke trumfe, og heller kaste et kort fra en annen sort. Da kan du ikke vinne stikket.

Trumfsorten varierer fra omgang til omgang, ettersom det siste utdelte kortet bestemmer.

Det er ingen meldingsrunde i klassisk Whist. Spillet handler kun om å ta stikk.

Spilleren til venstre for giveren spiller ut til det første stikket og kan velge et hvilket som helst kort.

Slik spilles et stikk:

1. Den som spiller ut, legger et kort på bordet.
2. De andre spillerne spiller ett kort hver, med klokken.
3. Du må følge sort om du kan. Har du kort i sorten som ble spilt ut, må du spille et av dem.
4. Har du ikke kort i sorten, kan du enten trumfe eller kaste et kort fra en annen sort.
5. Stikket vinnes av det høyeste trumfkortet. Hvis ingen trumf ble spilt, vinner det høyeste kortet i den utspilte sorten.

Den som vinner stikket, samler de fire kortene og spiller ut til neste stikk. Slik fortsetter det til alle 13 stikk er spilt.

Etter at alle 13 stikk er spilt, telles stikkene for hvert lag. De seks første stikkene kalles boken og gir ingen poeng. Stikk utover seks kalles overtrekk og gir 1 poeng hver.

Eksempel: Hvis et makkerpar tar 9 stikk, får de 9 minus 6 = 3 poeng.

Det er altså maksimalt 7 poeng tilgjengelig per omgang (13 minus 6).

Ærespoeng (valgfritt): Mange spiller uten ærespoeng, men i den tradisjonelle varianten kan man score ekstra for å ha ess, konge, dame og knekt i trumf på hånden:

• Alle fire trumfærer (A, K, D, Kn) på ett lag: 4 ekstrapoeng.
• Tre av fire trumfærer: 2 ekstrapoeng.

Ærespoeng gjør spillet mer avhengig av flaks og utelates derfor ofte.

Spillet pågår over flere omganger. Giveroppgaven går med klokken etter hver omgang.

Den vanligste varianten er å spille til 5 poeng. Laget som først når 5 poeng vinner kampen. Mange spiller også en rubber, som er best av tre kamper: det første laget som vinner to kamper, vinner rubberen.

Andre poenggrenser er også vanlige: 7 poeng (amerikansk variant) eller 10 poeng (lang Whist).