Regler for kortspillet Klaberjass

Klaberjass er et stikkspill for to spillere med 32 kort. Du samler poeng på to måter samtidig: for kortene du tar inn i stikk, og for rekker og kombinasjoner du sitter med når runden begynner. Første spiller til 501 poeng vinner.

Det som gjør spillet spesielt, er at den ene av dere melder seg som trumftaker og dermed lover å få flest poeng i runden. Klarer du det ikke, går alle poengene dine til motstanderen. Et lite tap blir dermed fort et stort et.

Spillet har mange navn. På engelsk heter det oftest Clobyosh, Klob eller Kalabrias, i skotske gruvebygder Bela, og alle navnene stammer fra det nederlandske Klaverjas. Den eldste kjente beskrivelsen står i en nederlandsk bok fra 1821. Spillet er nær i slekt med Belote, som er det franske firespillerspillet i samme familie.

En kortstokk der alt fra 2 til 6 er tatt ut, altså 32 kort: ess, konge, dame, knekt, 10, 9, 8 og 7 i hver sort. Jokerne skal ut.

Papir og blyant trenger dere også. Et helt spill går over flere runder, og tallene blir store nok til at ingen holder dem i hodet.

Hvert kort er verdt et bestemt antall poeng, og verdien bestemmer også hvilket kort som tar stikket. Høyest verdi tar stikket. I trumfsorten endrer to av kortene seg fullstendig.

I en vanlig sort går rekkefølgen ess, 10, konge, dame, knekt, 9, 8, 7. I trumf går den knekt, 9, ess, 10, konge, dame, 8, 7. Trumfknekten kalles yuss og trumfniern manel, og til sammen er de verdt 34 poeng.

Én trumf tar alltid et kort i en annen sort, uansett verdi. En trumf 7 tar altså et hjerteress.

Det ligger 152 kortpoeng i hver runde, pluss 10 for siste stikk.

Dere trekker om hvem som gir først, og den som trekker høyest gir. Etter det gir vinneren av forrige runde, siden den som ikke gir har en tydelig fordel.

Giver deler tre kort til motstanderen, tre til seg selv, så tre til motstanderen og tre til seg selv. Begge har nå seks kort. Det øverste kortet i resten av stokken snus og legges åpent på bordet, med de 19 gjenværende kortene delvis over. Sorten på det kortet er forslag til trumf.

Når trumfen er avgjort, deler giver tre kort til hver, slik at begge sitter med ni kort. Nå er det 13 kort igjen. Det nederste av dem snus og legges åpent øverst på bunken. Det kortet er ute av spillet og gir bare beskjed om ett kort ingen av dere kan ha.

Med seks kort på hånden skal dere avgjøre hva som blir trumf. Den som ikke ga snakker først.

1. Godtar du sorten på det snudde kortet, sier du "jeg tar". Da er du trumftaker.
2. Passer du, får giver samme valg.
3. Passer giver også, kan den som ikke ga velge en annen sort, men ikke sorten på det snudde kortet.
4. Vil ingen av dere det heller, legges kortene bort, og den som ikke ga deler ut på nytt.

Sier du "jeg tar", har du lovet å få flest poeng i runden. Du har bare sett to tredeler av hånden din, så de tre siste kortene kan gjøre en god hånd strålende eller en middels hånd farlig.

Ble sorten på det snudde kortet trumf, kan den som har trumf 7 bytte den mot det snudde kortet. Byttet er ikke lov når trumfen er en annen sort.

Sitter du med tre eller flere kort i rekkefølge i samme sort, er det poeng i det. Til rekker regnes kortene ess, konge, dame, knekt, 10, 9, 8, 7, altså den vanlige rekkefølgen og ikke trumfrekkefølgen. ♠️E-♠️K-♠️D-♠️Kn er en femti, mens ♠️E-♠️10-♠️K-♠️D ikke er en rekke i det hele tatt.

• Fire kort i rekkefølge: 50 poeng
• Tre kort i rekkefølge: 20 poeng
• Konge og dame i trumf, kalt bela: 20 poeng

Bare én av dere får poeng for rekker, og det er den med den beste rekka. Til gjengjeld får den også poeng for alle rekkene sine. En femti slår en tjue. Står to rekker likt i lengde, vinner den med høyest toppkort, så en rekke i trumf, og til slutt den som ble meldt først.

Rekker meldes til første stikk, uten at du sier hvilken sort det er. Du sier bare "jeg har en femti" eller "jeg har en tjue", og motstanderen svarer "god" hvis han ikke har noe bedre. Har begge like store rekker, sier du hvilket kort som er høyest, og til sist hvilken sort. Vinnerrekka vises fram under andre stikk, og da kan du også vise en ekstra rekke du sitter på.

To ting er verdt å merke seg. Rekker teller først når du har tatt minst ett stikk i runden, og rekker kan ikke overlappe: ♠️E-♠️K-♠️D-♠️Kn-♠️10-♠️9 gir 50, ikke 70.

Bela oppfører seg annerledes. Den melder du mens du spiller: "bela" når det første av de to kortene legges, og "fra bela" når det andre kommer. Bela teller alltid, uansett hvem som har den beste rekka.

Den som ikke ga spiller ut til første stikk, og vinneren av et stikk spiller ut til det neste. Ni stikk, og reglene for hva du har lov til å legge er strengere enn i de fleste stikkspill.

• Kan du følge sorten som ble spilt ut, må du følge.
• Kan du ikke følge, må du trumfe hvis du har trumf.
• Ble det spilt ut trumf, må du legge en høyere trumf hvis du har en.
• Bare når du verken kan følge eller trumfe, står du fritt.

Tvangen til å trumfe er det som gjør spillet vanskelig. En kort sort på hånden er ikke bare en mulighet til å ta stikk, den er også en tvang som brenner opp trumfene dine i en rekkefølge du ikke selv velger.

Si trumfen er ♥️, og motstanderen spiller ut ♠️E. Har du ikke spar, må du legge trumf, selv om det bare er ♥️7 og du helst hadde spart den. Har du ♠️8, går den i stedet, og du beholder trumfen.

Den som tar siste stikk får 10 poeng, uansett hvilket kort stikket ble tatt med. Det er verdt å holde igjen et kort du vet vinner.

Når alle ni stikk er spilt, teller den som ikke er trumftaker først. Poengene der er alltid gode. Legg sammen rekker, bela, 10 for siste stikk hvis du tok det, og verdien av alle kortene i stikkene dine.

Så teller trumftakeren på samme måte. De poengene gjelder bare hvis summen er høyere enn motstanderens.

Er den ikke det, er trumftakeren bate, og alle poengene i runden går til motstanderen. Har trumftakeren 71 og motstanderen 91, skriver motstanderen opp 162. Det er den regelen som gjør et dristig "jeg tar" til noe å tenke over.

Blir summene helt like, blir poengene liggende. Den som vinner neste runde, får dem i tillegg til sine egne, og giveturen bare bytter, siden ingen vant.

Første spiller til 501 vinner. Du kan kreve seieren midt i en runde, så snart poengene dine for stikk, rekker og bela er nok, men du må ha tatt minst ett stikk, og du må si det før du spiller ut til neste stikk. Krever du seier uten å ha poengene, har du tapt spillet på flekken. Sitter du med 506 uten å si noe, kan motstanderen rekke 501 først og vinne.

Yuss og manel er 34 poeng og de to høyeste trumfene, så en hånd med begge er et godt utgangspunkt. Men de vinner ikke runden alene. Du trenger også noe å hente poeng med i de andre sortene, for eksempel et ess med et par småkort under, ellers taper du de siste stikkene og poengene som ligger i dem.

Å være trumftaker gir deg initiativet, og du bør ta oftere enn du tror. Er du langt bak, har du lite å tape på å ta på en middels hånd. Er du langt foran, kan et lite tap gjøre lite. Spilleren som bare tar på en helt sikker hånd, kommer sjelden til 501 først.

Når du må forsvare deg med en dårlig hånd, spill for å få flest poeng, ikke flest stikk. Klarer du å komme over trumftakeren, får du hele runden, og et forsvar som lykkes flytter deg like langt som et angrep.

Vurder om du skal melde bela. Ligger du dårlig an i runden, gir de 20 poengene bare motstanderen mer, siden alt du har går over til ham hvis du er trumftaker og taper. Da er det bedre å spille kongen og damen uten å si noe.

Schmeiss er den vanligste tilleggsregelen, og står i de fleste bøkene. Da har du et tredje valg første gang du skal snakke: i stedet for å ta eller passe kan du si "schmeiss", som er et forslag om å kaste kortene. Godtar motstanderen, deles det ut på nytt uten at noen får velge en annen trumf. Nekter han, blir du trumftaker i sorten på det snudde kortet, enten du vil eller ikke.

Noen spiller at runden er ugyldig hvis en av spillerne bare har 8-ere og 7-ere etter de første seks kortene. Da stokkes det om og samme giver deler på nytt.

Mange spiller til 500 i stedet for 501, og mange spiller siste runde helt ut i stedet for å tillate at seieren kreves underveis. Noen bøker gjør uavgjort enklere: står summene likt, får trumftakeren ingenting og motstanderen bare sine egne poeng.

Spillet finnes også for tre og fire spillere. Tarabish fra Nova Scotia i Canada er firespillerversjonen, spilt med 36 kort og makkere, slik at hver spiller får ni kort også der. En variant fra Ontario gir 360 poeng til den som tar alle ni stikkene.

Nei, men de er søskenbarn. Begge hører til jass-familien, begge bruker 32 kort, og begge har konge og dame i trumf som en egen melding, bela i det ene spillet og belote i det andre.

Forskjellene er reelle nok. Klaberjass spilles av to, der du får seks kort, tar stilling til trumfen og så får tre kort til. Belote spilles best av fire i makkerpar og gir poeng for fire like, noe Klaberjass ikke har. Reglene her er Klaberjass for to.

Da mister trumftakeren alt. Poengene for stikk, rekker og bela går til motstanderen, som skriver opp hele runden. Uttrykket for det er å være bate, fra det franske bête.

Det er derfor rekkefølgen på tellingen har noe å si. Motstanderen teller først fordi de poengene alltid gjelder, mens trumftakerens sum må slå den for å bli noe verdt.

Reglene beskriver Klaberjass for to spillere slik spillet er beskrevet under navnene Clobyosh og Bela: 32 kort, ni kort på hånden, trumfvalg i to omganger og spill til 501 poeng. Rekker gir 50 og 20, bela gir 20, og siste stikk gir 10. Schmeiss, spill til 500 og versjonene for tre og fire spillere står under varianter.