Regler for kortspillet Skat

Skat er Tysklands nasjonalkortspill, et stikkspill for tre der én spiller står alene mot de to andre. Spillet ble til i byen Altenburg i Thüringen tidlig på 1800-tallet, trolig rundt 1813, og bygger blant annet på det eldre spillet Schafkopf.

Hver runde begynner med en budgivning. Den som byr høyest blir spilleføreren, bestemmer hva slags spill som skal spilles og hvilken sort som er trumf, og prøver så å ta minst 61 av de 120 kortpoengene i stokken. De to andre spiller sammen for å stoppe det. Er dere fire, sitter giveren over hver runde, så det er alltid tre spillere med kort.

Du trenger en kortstokk med 32 kort: ess, konge, dame, knekt, 10, 9, 8 og 7 i hver sort. Ta ut 2 til 6 og jokerne fra en vanlig stokk, så har du det. I Tyskland spilles det også med egne skatkort med tyske sorter, men reglene er de samme.

Fyll ut poengarket til Skat på nett, så regner det ut summene for dere, eller skriv det ut. Penn og papir går også fint. Poengene føres fortløpende for hver spiller, og etter noen runder blir det fort tresifrede tall.

Bare fem av valørene gir kortpoeng når stikkene telles. Hver sort er verdt 30 poeng, så hele stokken er verdt 120:

Spilleføreren trenger 61 kortpoeng for å vinne. Ender det 60 mot 60, har motspillerne vunnet.

Knektene hører ikke til sorten sin. De fire knektene er de fire høyeste trumfene i alle spill unntatt Null, alltid i rekkefølgen ♣️ knekt, ♠️ knekt, ♥️ knekt og ♦️ knekt.

Velger spilleføreren en sort som trumf, kommer resten av den sorten under knektene: ess, 10, konge, dame, 9, 8 og 7. Det gir 11 trumfer. I Grand er bare de fire knektene trumf.

I sortene som ikke er trumf, er rekkefølgen ess, 10, konge, dame, 9, 8, 7. Tieren ligger rett under ess, over både konge og dame. Det er lett å glemme de første rundene.

Den første giveren trekkes ut tilfeldig, og etter det går given med klokken. Giveren stokker, og spilleren til høyre tar av. Kortene deles ut i puljer:

1. 3 kort til hver spiller
2. 2 kort med baksiden opp midt på bordet. Dette er skaten.
3. 4 kort til hver spiller
4. 3 kort til hver spiller

Alle sitter nå med 10 kort. Plassene rundt bordet har egne navn, og de avgjør både budgivningen og hvem som spiller ut:

Med fire spillere deler giveren bare ut til de tre andre og sitter over resten av runden.

Et bud er et tall, og tallet er verdien av et spill du tror du klarer. Siden det billigste mulige spillet er verdt 18, begynner budene der og går videre i trinn som svarer til ekte spillverdier: 18, 20, 22, 23, 24, 27, 30, 33, 35, 36, 40, 44, 45, 46, 48, 50 og så videre.

Budgivningen går i to omganger:

1. Mellomhånd byr til forhånd. Forhånd svarer «ja» for å holde budet eller «pass» for å gi seg. Sier forhånd ja, byr mellomhånd høyere eller passer.
2. Den som står igjen, får så bud fra bakhånd på samme måte. Bakhånd byr, og den andre svarer ja eller pass.

Den som svarer, trenger bare å holde budet, mens den som byr, må gå høyere. Har du passet, er du ute av budgivningen for den runden. Vinneren blir spillefører, og det siste budet hun sa eller holdt, er det laveste spillet hun kan melde.

Passer både mellomhånd og bakhånd uten å by, kan forhånd velge å spille for 18 eller passe selv. Passer alle tre, kastes kortene inn uten poeng, og neste giver deler ut.

Før spilleføreren melder spillet, velger hun om hun vil se på skaten:

• Hun kan ta opp skaten, så hun har 12 kort, og legge fra seg to valgfrie kort med baksiden opp. Knekter og trumf kan også legges bort. Poengene i kortene hun legger bort, teller for henne når stikkene telles.
• Hun kan la skaten ligge og spille et håndspill. Det gir ett trinn ekstra i spillverdien. Skaten tilhører fortsatt spilleføreren og teller for henne når poengene telles.

Først etter dette melder hun spilltype. Har hun sett på skaten, kan hun ikke lenger melde håndspill.

Spilleføreren kan velge mellom tre typer spill:

• I et sortspill bestemmer hun en av de fire sortene som trumf. Knektene er de høyeste trumfene, og så følger resten av trumfsorten.
• I Grand er bare de fire knektene trumf. Alle fire sortene har ellers sin vanlige rangering.
• I Null er det ingen trumf og ingen kortpoeng. Spilleføreren vinner bare hvis hun ikke tar et eneste stikk.

Et håndspill kan meldes enda høyere. Med Schneider lover hun å ta minst 90 kortpoeng, med Schwarz lover hun å ta alle stikkene. Melder hun Ouvert (åpent), legger hun i tillegg kortene sine med forsiden opp på bordet før første utspill og lover alle stikkene. Hver melding hever spillverdien, men bommer hun på det hun lovet, har hun tapt.

Forhånd spiller alltid ut til første stikk, uansett hvem som er spillefører. Deretter spiller de to andre med klokken.

• Du må følge sort hvis du kan.
• Kan du ikke følge, kan du legge hva du vil, også trumf.
• Knektene regnes som trumf og ikke som sin egen sort. Spilles en trumf ut, må du legge en knekt eller et kort i trumfsorten hvis du har. Spilles for eksempel kløver ut når hjerter er trumf, kan du ikke følge med ♣️ knekt.

Høyeste trumf tar stikket. Er det ikke lagt trumf, vinner det høyeste kortet i sorten som ble spilt ut. Den som tar stikket, spiller ut til neste.

De to motspillerne legger stikkene sine i én felles haug. Etter ti stikk teller spilleføreren kortpoengene i sine stikk pluss skaten, og motspillerne teller sine.

I sortspill og Grand er spillverdien en grunnverdi ganget med et antall trinn. Grunnverdien kommer an på trumfen:

Trinnene legges sammen. De to første gjelder i alle spill, resten bare når de er oppnådd eller meldt:

Matadorene er de høyeste trumfene i sammenhengende rekke fra ♣️ knekt. Har spilleføreren ♣️ knekt, teller hun hvor langt rekken hennes går uten hull: med ♣️ knekt og ♠️ knekt, men uten ♥️ knekt, er hun «med 2». Mangler hun ♣️ knekt, teller hun hvor mange topptrumfer som mangler før hennes egen høyeste: har hun ♥️ knekt som høyeste trumf, er hun «uten 2». Skaten regnes med, selv om ingen har sett den før spillet er ferdig.

Mellomhånd vinner budgivningen på 30, tar opp skaten og melder hjerter. Hun har ♣️ knekt og ♠️ knekt, men ikke ♥️ knekt. Det gir «med 2, spill 3», og 3 ganger hjertergrunnverdien 10 blir 30.

Etter ti stikk har hun 75 kortpoeng i stikkene og skaten. Hun har vunnet, og spillverdien 30 er minst like høy som budet, så hun får 30 poeng.

Hadde hun budt 33 i stedet, ville hun vært overbudt, for spillet er bare verdt 30. Da taper hun uansett hvor mange kortpoeng hun tar, og taper verdien av det minste hjerterspillet som dekker budet. Det er 4 ganger 10, altså 40, og tapet blir dobbelt: minus 80.

Hadde motspillerne bare fått 28 kortpoeng, ville de vært schneider. Da ville spillet vært «med 2, spill 3, schneider 4», og 4 ganger 10 gir 40 poeng.

I Null må spilleføreren unngå å ta et eneste stikk. Det finnes ingen trumf, og knektene hører til sin egen sort. Rangeringen er ess, konge, dame, knekt, 10, 9, 8, 7, så her ligger 10 lavt.

Null har faste verdier som ikke påvirkes av matadorer eller trinn:

I Null ouvert legger spilleføreren kortene sine åpent på bordet før første utspill. Spillet er tapt i det øyeblikket hun tar et stikk, og da er runden over. Er budet høyere enn verdien av Null-spillet hun melder, er hun overbudt og taper.

Bare spilleføreren får poeng i en runde:

• Vinner hun, og spillverdien er minst like høy som budet, får hun spillverdien.
• Taper hun, trekkes to ganger spillverdien fra.
• Er spillverdien lavere enn budet, har hun tapt uansett kortpoeng. Da regnes tapet fra det minste tallet i samme spilltype som ville dekket budet, ganget med to.

Spilleføreren taper et sortspill eller Grand når hun får 60 kortpoeng eller mindre. Får hun 30 eller mindre, er hun selv schneider, og trinnet regnes med i tapet. Har hun meldt Schneider, Schwarz eller Ouvert og ikke klarer det, taper hun med alle trinnene hun ville fått om hun hadde klart det.

Et spill består av et avtalt antall runder, gjerne et tall som går opp i antall spillere, så alle gir like mange ganger. I skatturneringer spilles det 36 runder ved bord med tre spillere og 48 ved bord med fire. Den med flest poeng til slutt vinner.