Regler for kortspillet Mattis

Mattis er et norsk kortspill for to til seks spillere, og det går i to runder med helt motsatte mål. I første runde spiller du om stikk og samler kort. I andre runde skal du bli kvitt de samme kortene fortest mulig.

Den som til slutt sitter alene med kort på hånden, er Mattis og har tapt. Det er den plassen alle spiller for å slippe unna.

En vanlig kortstokk med 52 kort, uten jokere.

• To til seks spillere
• Bordplass til en trekkbunke i midten og en vunnet bunke foran hver spiller

Er dere bare to, legger dere vekk ti tilfeldige kort før utdelingen, uten at noen ser på dem. Da vet ingen av dere nøyaktig hva den andre sitter med når andre runde begynner.

Papir og blyant trenger dere ikke. Det føres ingen poeng i Mattis.

Ess er høyest, deretter konge, dame, knekt, ti og videre ned til toeren.

I første runde teller bare verdien. Sorten er uten betydning, så hjerter tre slår ruter to.

I andre runde snur det. Da må du følge sorten som ligger på bordet, og trumfsorten slår alt annet.

Giveren deler tre kort til hver, og resten av stokken legges med baksiden opp midt på bordet.

Spilleren til venstre for giveren begynner og legger ett kort med forsiden opp foran sidemannen til venstre. Kortet går bare til denne ene motspilleren, ikke rundt bordet.

Motspilleren må svare med et kort fra hånden og står fritt i hvilket. Høyeste kort vinner stikket og tar begge kortene, som legges med baksiden opp i en egen bunke foran vinneren. Vinneren legger ut neste kort, til sin egen sidemann til venstre.

Du er ikke nødt til å prøve å ta stikket. Kommer det et lavt kort til deg, kan det være smart å svare enda lavere og la motparten få begge. Kortene du vinner nå, er hånden du skal bli kvitt i andre runde, og lave kort er tunge å bli kvitt.

Er de to kortene like høye, blir det krig. Begge legger ut et nytt kort, og den som nå har høyest, tar alle kortene i stikket. Blir også de nye kortene like, legger de ut på nytt, og slik fortsetter det til én av dem kommer høyest.

Så lenge det er kort i trekkbunken, fyller du opp etter hver utspilling, slik at du alltid har tre kort på hånden.

Når det er din tur til å legge ut, kan du sjanse i stedet. Da trekker du det øverste kortet fra bunken uten å ta det på hånden, og kortet må legges ut med en gang, uansett hvor dårlig det er.

Sjansing er verdt en tanke når hånden bare består av kort du vil beholde, eller når du trenger et høyt kort og ikke har noe å ta av.

Trekker du det siste kortet i bunken, skal du ikke ta det opp på hånden. Kortet legges til side med baksiden opp, og ingen får se hva det er. Sorten på dette kortet blir trumf i andre runde.

Spillet går videre så lenge minst to spillere har kort på hånden. Når bare én sitter igjen med håndkort, legger han eller hun dem ned sammen med kortene som er vunnet i stikk. Så snur den som fikk trumfkortet det, viser det til alle og legger det ned sammen med sine egne kort.

Fikk du ikke et eneste kort i første runde, er du bordmattis og starter andre runde med tom hånd.

Bunken du har vunnet, er nå hånden din. Noen sitter med fire kort, andre med tjue, og alle skal bli kvitt alt.

Spilleren med trumfkortet legger ut først, og kortet kan være hvilket som helst. Lavt er som regel lurt.

Nestemann må legge et høyere kort i samme sort, eller trumf. Ligger det trumf, må neste trumf være høyere. Klarer du ikke det, tar du inn kort i stedet.

Høyeste kort tar stikket, og den spilleren legger ut i neste. Selve stikket har ingen verdi. Kortene legges bare bort i en felles haug, og det spiller ingen rolle hvem som tok dem.

Stikket er ikke ferdig før det ligger like mange kort i det som det er spillere ved bordet. Et ferdig stikk kalles avstikk.

Mangler du et lovlig kort, tar du inn det første kortet som ble lagt i stikket, ikke det siste.

Tre spillere, og spar er trumf. Anne legger kløver fire. Bjørn legger kløver knekt. Cato har verken en høyere kløver eller en spar, så han tar kløver fire på hånden. Nå ligger bare kløver knekt igjen, og turen går videre til Anne, som må legge noe høyere. Etter henne legger Bjørn. Da ligger det tre kort i stikket, like mange som det er spillere, og Bjørn tar avstikket.

Bordmattis begynner andre runde uten kort, og den første turen går derfor med til å ta inn. Alle må legge ut minst ett kort før de kan bli ferdige, så tom hånd er ingen snarvei.

Har du lagt ut minst ett kort og blir kvitt resten, er du ferdig og ute av faresonen.

De andre spiller videre om andreplassen, tredjeplassen og så nedover. Spillet stopper først når bare én spiller har kort igjen. Det er Mattis, og Mattis stokker og gir til neste spill.

Ett slikt gjennomløp med to runder er et helt spill. Vil dere ha et nytt, er det bare å gi på nytt.

Mattis og Hund er nesten samme spill. To runder, tre kort til hver, trumf bestemt av det siste kortet i bunken, og en taper som sitter igjen med alt.

Forskjellen ligger i første runde. Mattis spilles i stikk på to kort, mellom deg og sidemannen til venstre. I Hund legger alle spillerne et kort i hvert stikk, og da kan to eller flere havne i krig samtidig. Er det flere kriger i det samme stikket, er det den høyeste som gjelder.

Andre runde er den samme i begge spillene. Mattis er det enkleste å lære, og Hund gir mer å holde styr på rundt bordet.

Mange bord tillater serier i andre runde. En serie er to eller flere kort i rekkefølge i samme sort, for eksempel hjerter fem, seks og sju, lagt ut som ett utspill.

En serie slås av et høyere kort eller en høyere serie i samme sort, eller av trumf. Lengden betyr ingenting, så et enkelt kort kan godt slå en serie på tre.

Kan du ikke svare, og det var en serie som ble lagt først i stikket, tar du inn hele serien. Noen bord krever at en serie er på minst tre kort.

Reglene her er Mattis slik norske kilder beskriver spillet: 52 kort, to til seks spillere, stikk på to kort til sidemannen i første runde, og undertrekk i andre runde, der du tar inn det første kortet i stikket. Varianten der alle legger kort i hvert stikk står under varianter, og den har egen side her under navnet Hund.