Regler for kortspillet Skitgubbe

Skitgubbe er et svensk kortspill som er best med tre spillere, men det går fint med to eller fire. Spillet har to faser med motsatte mål. I fase 1 spiller du om stikk og samler kort. I fase 2 skal du bli kvitt de samme kortene så fort du kan.

Den som til slutt sitter igjen med kort på hånden, har tapt og er skitgubben. Noen vinner finnes ikke, bare én taper.

Spillet stammer trolig fra det finske Myllymatti, som er nevnt i skrift allerede i 1808. Her i Norge spilles slektningen Mattis, og finske Koira har egen side her under navnet Hund.

En vanlig kortstokk med 52 kort, uten jokere.

• To til fire spillere, helst tre. Fem eller seks går med varianten der alle legger kort i hvert stikk
• Plass til en trekkbunke midt på bordet og en bunke med vunne kort foran hver av dere

Ingen fører poeng, så blyant og papir kan bli liggende i skuffen.

Ess er høyest. Så kommer konge, dame, knekt, 10, 9 og videre ned til 2, som er lavest.

I fase 1 teller bare verdien. Sorten betyr ingenting, så kløver 6 slår hjerter 5. I fase 2 blir sorten avgjørende: et kort slår bare lavere kort i samme sort, og trumf slår alle kort i de tre andre sortene.

Trekk om hvem som gir. Giveren deler ut ett og ett kort med klokka til alle har tre. Resten av stokken legges med baksiden opp midt på bordet og blir trekkbunken.

Størrelsen på bunken kommer an på hvor mange dere er:

Er dere fem eller seks, passer det bedre med varianten der alle legger kort i hvert stikk. Den står under varianter og husregler.

Spilleren til venstre for giveren begynner og legger et kort med forsiden opp. Bare sidemannen til venstre svarer, og han eller hun kan legge hvilket kort som helst. Du må ikke følge sort, og du må ikke prøve å vinne.

Høyeste kort tar stikket. Vinneren legger de to kortene med baksiden opp i en bunke foran seg og spiller ut neste stikk. Vant den som spilte ut, møtes de samme to en gang til. Vant sidemannen, spiller hun ut mot sin egen sidemann til venstre, og slik vandrer spillet rundt bordet.

Blir de to kortene like høye, heter det stunsa. Kortene blir liggende, begge trekker, og den samme spilleren legger ut igjen. Slik fortsetter det til én av dem kommer høyest, og da tar vinneren alt som ligger, også kortene fra stunsaen.

Et lavt kort mot deg er ingen grunn til å slå. Kommer det en 3, kan du godt svare med en 2 og la motparten få stikket. Alt du vinner nå, må du bli kvitt i fase 2, og der er høye kort mye mer verdt enn lave.

Så lenge det ligger kort i trekkbunken, trekker du ett rett etter at du har spilt. Da har du alltid tre kort på hånden.

Når det er din tur, kan du ta sjansen i stedet for å spille fra hånden. Du snur det øverste kortet i bunken og må spille det, uansett hva det er. Kortet kan ikke byttes eller tas inn på hånden. Dette er bare lov så lenge det ligger mer enn ett kort igjen i bunken.

Sjansen lønner seg når alle tre kortene på hånden er kort du helst vil spare til fase 2.

Den som må trekke det siste kortet i bunken, tar det ikke opp på hånden. Kortet legges med baksiden opp foran spilleren, og ingen får se det før fase 1 er over. Sorten på dette kortet blir trumf i fase 2.

Etter at bunken er tom, spiller dere videre med kortene dere har, uten å trekke. Fase 1 slutter i det øyeblikket den som står for tur, ikke har noe kort å legge. Har noen fortsatt kort på hånden, viser de dem fram og beholder dem. Ble det siste stikket ikke ferdig, tar hver spiller tilbake sitt eget kort.

Nå snur trumfspilleren kortet, og alle tar opp bunken med vunne kort sammen med det de har på hånden. Trumfkortet hører til den som trakk det. Fikk du ikke et eneste kort i fase 1, er du ferdig og slipper fase 2.

Kortene er nå fordelt helt ujevnt. En spiller kan sitte med fem, en annen med tjue. Den som trakk trumfkortet, spiller ut først, og det kan være hvilket kort som helst.

Nestemann til venstre må slå det siste kortet som ble lagt. Det gjør du med et høyere kort i samme sort, eller med en trumf når kortet ikke selv er trumf. En trumf slås bare av en høyere trumf. Du kan alltid ta opp i stedet for å slå, men du kan aldri stå over.

Stikket er ferdig når det ligger like mange kort i det som det var spillere med kort da stikket begynte. Kortene legges bort for godt, og den som la det siste, spiller ut neste stikk. Var det spillerens siste kort, går utspillet til den som sitter til venstre.

Tre spillere, og spar er trumf. Anne spiller ut ruter 8, Bjørn slår med ruter dame, og Cato legger spar 5. Nå ligger det tre kort, så stikket er ferdig. Cato legger det til side og spiller ut på nytt.

Kan eller vil du ikke slå, tar du opp det siste kortet som ble lagt, og bare det. Ligger det flere kort igjen, må nestemann slå det kortet som nå ligger øverst. Tok du opp det eneste kortet på bordet, er bordet tomt, og spilleren til venstre for deg spiller ut et nytt stikk.

Anne spiller ut kløver 4, og Bjørn legger kløver knekt. Cato har ingen høyere kløver og vil ikke bruke en trumf, så han tar knekten på hånden. Da er det Annes tur igjen, og hun må slå sin egen firer. Hun legger kløver 9, Bjørn slår med kløver 10, og med tre kort i stikket er det Bjørn som legger det bort.

Går en spiller tom midt i et stikk, trenger stikket likevel like mange kort som da det begynte. Først fra neste stikk regnes det med én spiller mindre.

Mange spiller med at du i fase 2 kan legge en serie i stedet for ett kort: to eller flere kort på rad i samme sort, som hjerter 7, 8 og 9. En serie slås av et høyere kort eller en høyere serie i samme sort, eller av trumf. Lengden betyr ingenting, så serien 7-8-9 kan slås av hjerter dame og konge.

Hver serie teller som én utspilling når dere avgjør om stikket er ferdig. Legg derfor hver utspilling litt for seg, så alle ser hvor mange som har lagt på og hva som skal tas opp.

Med serier tar de fleste også opp sammenhengende kort. Alt som ligger på rad i samme sort øverst i stikket, tas opp samlet, selv om kortene kom fra forskjellige spillere. Anne legger kløver 3, Bjørn kløver 6 og 7, Cato kløver 8, 9 og 10. Kan ikke Dina slå, tar hun opp hele rekka fra 6 til 10. Treeren blir liggende, for den henger ikke sammen med resten.

Når du har lagt ditt siste kort, er du trygg. De andre fortsetter til bare én spiller har kort igjen. Den spilleren har tapt og er skitgubben.

Det føres ingen poeng, og et spill er fort unnagjort, så de fleste spiller mange på rad. Noen steder må skitgubben breke som en geit før neste spill begynner, og mange lar taperen spille ut første stikk neste gang.