Regler for kortspillet Vri åtter

2-6 spillere 20-45 minutter 6+ år Oppdatert 4. oktober 2026 · Vedlikeholdt av Runar

Vri åtter er kortspillet for 2-6 spillere. Et spill tar vanligvis 20-45 minutter, og anbefalt alder er 6+ år.

Legg kort som matcher sort eller verdi, og vri sorten med en åtter. Bli kvitt alle kortene før de andre. Vri åtter er også kjent som Vri-åtter, Svenskevri eller Crazy Eights.

Denne siden beskriver Vri åtter med poeng. Olsen ligner, men er et eget spill med egne regler og sin egen side.

Slik spiller dere

Bordet

Tre spillere og en vanlig kortstokk. Du vil bli kvitt alle kortene dine før de andre. Det du sitter igjen med når runden slutter, blir poeng, og lavest sum vinner.
Fem kort hver

Spiller 3 gir fem kort til hver, sju hvis dere bare er to. Ruter 7 snus og starter kastebunken, og de 36 andre kortene er trekkbunken. Du sitter til venstre for giveren og begynner.
Hånden din

Et kort kan legges når det har samme sort eller samme verdi som kortet øverst. Ruter dame passer fordi begge er ruter. En sjuer i en annen sort hadde også gått.
Du legger ruter dame

Ruter dame går oppå ruter 7, og du har fire kort igjen. Turen går med klokka, så nå må Spiller 2 legge en ruter, en dame eller en åtter.
Trekk opptil tre

Spiller 2 har ingen av delene og trekker ett kort om gangen. Et kort som passer, kunne gått rett ned. Ingen av de tre hjelper, så Spiller 2 sier pass.
Åtteren vrir sorten

Spiller 3 legger spar dame, samme verdi. Du har verken spar eller dame, men en åtter kan legges på alt. Du legger hjerter 8 og sier hjerter, og nå må nestemann ha hjerter eller en åtter.
Runden er over

Spiller 3 sa «ett kort igjen» da det nest siste kortet gikk ned, og nå er det siste lagt. Fireren og kongen gir deg 14 poeng. En åtter koster 50. Når noen passerer 100, vinner lavest sum.

Klare til å spille? Fyll ut poengarket til Vri åtter på nett, eller skriv det ut.

Steg 1 av 7

Klar for en digital runde med Vri åtter? Prøv spillet rett i nettleseren eller last ned appen.

Spill i nettleseren

Generelt om spillet

Vri åtter er et bli-kvitt-spill for 2 til 6 spillere. Kortene legges i én felles bunke midt på bordet, og det du legger, må matche sorten eller verdien til kortet som ligger øverst. Den som først blir kvitt hele hånden, vinner runden.

Åtterne er vrikortene. En åtter kan legges oppå hva som helst, og den som legger den, bestemmer hvilken sort som gjelder videre. Det samme spillet heter Crazy Eights på engelsk, Mau-Mau i Tyskland og Pesten i Nederland.

Det du trenger

En kortstokk på 52 kort. Jokerne trenger du ikke.

2 til 6 spillere
Plass til to bunker midt på bordet

Er dere fem eller seks, tar trekkbunken fort slutt. Stokk to kortstokker sammen, så holder kortene hele runden.

Spiller dere om poeng, fyll ut poengarket til Vri åtter på nett, så regner det ut summene for dere, eller skriv det ut. Papir og blyant går også fint.

Utdeling og oppsett

Bland kortene godt før første giv. Etter hver runde går givingen videre til venstre.

Giveren deler ut fem kort til hver spiller, ett om gangen. Er dere bare to, får hver spiller sju kort. Resten av stokken legges med forsiden ned midt på bordet som trekkbunke.

Snu det øverste kortet i trekkbunken og legg det ved siden av. Det starter kastebunken, og det er dette kortet den første spilleren skal matche. Blir en åtter snudd, stikkes den inn i stokken igjen, og du snur et nytt kort.

Fire spillere har fått fem kort hver. De 31 kortene som er igjen, ligger som trekkbunke, og ved siden av ligger det snudde kortet som starter kastebunken. Hvilket kort det blir, er tilfeldig.

Spillets gang

Spilleren til venstre for giveren begynner, og turen går videre med klokka.

På din tur legger du ett kort øverst i kastebunken. Det må ha samme sort eller samme verdi som kortet du legger det på. Ligger ruter konge øverst, kan du legge en hvilken som helst ruter, eller en konge i en annen sort.

Kortet du legger, bestemmer hva nestemann må forholde seg til. Legger du kløver konge, gjelder kløver videre, og den neste må ha en kløver, en ny konge eller en åtter.

Åtterne vrir sorten

Åtteren er unntaket fra matchereglen. Den kan legges uansett hva som ligger øverst i kastebunken. Når den er lagt, sier du høyt hvilken sort som gjelder videre, og der står du helt fritt. Sorten trenger ikke ha noe med åtteren du la å gjøre.

Nestemann må legge et kort i den sorten, eller en ny åtter. Så lenge det ligger en åtter øverst, betyr sorten på selve kortet ingenting. Bare sorten som ble sagt høyt, teller.

Du har lov til å legge en åtter selv om du har andre lovlige kort. Åtteren er det mest fleksible kortet i stokken, og også det dyreste å sitte igjen med.

Når du ikke kan legge

Uten et lovlig kort på hånden må du trekke fra bunken. Kan du bruke det, går det rett ned, og turen din er over. Ellers trekker du et nytt, men aldri mer enn tre kort på samme tur. Hjelper ingen av de tre, sier du pass, og nestemann overtar.

Det er lov å trekke selv om du har noe du kunne lagt. Vil du spare på en åtter, eller holde igjen den siste ruteren din til den gjør mer skade, koster det deg bare ett kort ekstra.

Går trekkbunken tom, lar du det øverste kortet i kastebunken ligge. Resten stokkes og legges med forsiden ned som ny trekkbunke.

Ett kort igjen

Når du legger ned det nest siste kortet ditt, skal du si «ett kort igjen».

Glemmer du det, kan en av de andre slå i bordet og ta deg før nestemann har lagt. Da trekker du tre kort i straff.

Regelen gir de andre en sjanse til å gjøre noe med det. Vet de at du er ett kort fra å gå ut, vrir de gjerne sorten vekk fra det de tror du sitter med.

Et eksempel på noen trekk

Fire spillere, og ruter 7 ligger øverst i kastebunken.

Anna legger ruter dame og har fire kort igjen. Bjørn har verken ruter eller dame, så han må trekke. Opp kommer kløver 3, spar 6 og hjerter 9, og ingen av dem kan legges. Etter det tredje kortet sier han pass.

Cecilie legger spar dame og matcher verdien. Nå gjelder spar. David har spar 4 og blir kvitt den. Anna vil vekk fra spar og legger hjerter åtte oppå. Hun sier hjerter, og da får Bjørn endelig bruk for nieren han trakk.

Poeng og avslutning

Runden er slutt når en spiller legger sitt siste kort. De andre teller opp det de sitter igjen med, og den som gikk ut, får ingen poeng.

Kort på hånden	Poeng
Åtter	50
Konge, dame og knekt	10
Tallkortene 2 til 10	Verdien på kortet, en sjuer er 7
Ess	1

Noter summene, gi på nytt, og spill til noen passerer poengmålet dere ble enige om, vanligvis 100. Da har spilleren med lavest sum vunnet.

Skal det gå fort, spiller dere én runde og lar den som først blir kvitt kortene, være vinneren.

Konge, sjuer og ess på hånden gir 18 poeng. Med bare to kort igjen kan du få 53, hvis det ene er en åtter.

Tips og strategi

Spar på åtterne. En åtter er utveien når du mangler sorten, men den koster 50 poeng hvis runden slutter mens du har den på hånden.
Bli kvitt bildekortene tidlig. Konger, damer og knekter er 10 poeng hver, og de er lette å sitte fast med.
Se hvem som trekker. Må Bjørn trekke hver gang det ligger hjerter øverst, er hjerter en god sort å vri til.
Har du fire ruter på hånden, prøv å holde spillet i ruter. Da har du alltid noe å legge.
Når nestemann har ett kort igjen, vri til en sort du selv har flere av.
Med to spillere kan du lese motstanderen etter et par trekk. Bruk åtteren når du vet hvilken sort som svir.

Varianter og husregler

Vri åtter er lett å bygge om, og de fleste bord har sine egne regler. Bli enige før første giv.

Spesialkort: toeren tvinger nestemann til å trekke to kort, damen hopper over nestemann, og esset snur spilleretningen.
Stabling: må du trekke to på grunn av en toer, kan du legge en egen toer i stedet og sende straffen videre. Nestemann trekker da fire.
Flere like i ett trekk: har du to eller tre kort med samme verdi, legger du alle samtidig, så lenge det første er lovlig. Dette er vanlig i Norge, og det siste kortet du legger, bestemmer sorten.
Ett kort og ikke mer når du står fast. Kan det ikke legges, sier du pass med en gang, og runden går fortere.
Trekk helt til noe lovlig dukker opp, uten tak på antallet. En eneste tur kan gi deg en halv hånd med nye kort.
Seks kort til hver ved utdeling, slik mange norske bord gjør det, eller sju eller åtte. Runden blir lengre, og det blir lettere å samle flere like.
Bare to kort i straff for et glemt «ett kort igjen».
Svenskevri: legger du et ess, må alle de andre trekke ett kort hver.
Blir en åtter snudd som startkort, velger giveren sort i stedet for at kortet stikkes tilbake i stokken.
Ingen får vri på sin første tur, verken med en åtter eller med et kort av samme verdi.
Jokerne blir med i stokken og fungerer som ekstra åttere.
Uten poeng: når den første har gått ut, spiller resten videre om andreplassen, tredjeplassen og så videre, helt til bare én taper sitter igjen.

Vil dere ha mange spesialkort på én gang, er Uno med vanlig kortstokk neste steg.

Er Vri åtter og Olsen det samme spillet?

Nei, selv om navnene brukes om hverandre i Norge. Matchereglen og de ville åtterne er like, men Olsen tar bare to til fire spillere, deler fem kort til alle uansett hvor mange dere er, og har verken poeng eller straff for et glemt rop. Der avgjør én runde spillet, og taperne rangeres etter hvor mange kort de sitter igjen med.

Har dere bare et kvarter, passer Olsen best. Vri åtter med poeng til 100 tar gjerne en halvtime eller mer.

Hvor mange kort trekker du når du ikke kan legge?

Opptil tre, ett om gangen. Dukker det opp et kort du kan bruke, legger du det og er ferdig med turen. Er alle tre ubrukelige, sier du pass.

Noen bord nøyer seg med ett kort, og så er turen over uansett hva du fikk. Andre lar deg trekke til du får et kort du kan legge, uansett hvor mange det blir. Bli enige på forhånd, ellers kommer diskusjonen midt i runden.

Spiller du med andre regler der du bor, eller har du funnet en feil? Send meg gjerne en e-post.