Regler for kabalen Canfield

1 spiller 5-10 minutter 8+ år Oppdatert 5. oktober 2026 · Vedlikeholdt av Runar

Canfield er kabalen for 1 spiller. Et spill tar vanligvis 5-10 minutter, og anbefalt alder er 8+ år.

Fire kolonner, en reservebunke på 13 kort og grunnbunker som starter på et tilfeldig kort. Kongen fortsetter på esset. Canfield er også kjent som Demon.

Slik spiller du

Oppsettet

Tretten kort i reservebunken, det øverste snudd opp. Startkortet hjerter 3 betyr at alle fire grunnbunkene starter på 3. Under ligger fire åpne kolonner, og resten er trekkbunken.
Nedover i skiftende farge

Kolonnene bygges nedover med annenhver rød og svart. Kløver knekt passer på hjerter dame, så du flytter den over. Da står første kolonne tom.
Reserven fyller hullet

En tom kolonne skal fylles med en gang, og kortet må komme fra reservebunken. Spar 7 legges der, og du snur neste kort i reserven. Det er kløver 2.
Tre kort fra trekkbunken

Nå er det ingen trekk igjen på bordet, så du snur tre kort samlet over på kastebunken. Bare det øverste er i spill, og det er ruter 3.
Ruter 3 går opp

Ruter 3 har startverdien og begynner en ny grunnbunke ved siden av hjerter 3. Kløver 10 under den trenger en rød knekt, så den blir liggende.
Tre nye kort

Ingen kolonne tar imot kortet på toppen av kastebunken, så du snur tre nye kort oppå det. Nå ligger spar 4 øverst.
To trekk fra kastebunken

Spar 4 passer på ruter 5. Da kommer hjerter 8 fram, og den kan legges på spar 9. Ruter dame blir liggende øverst til en svart konge dukker opp.
Gått opp eller tapt

Kabalen går opp når alle 52 kortene ligger i grunnbunkene, fra 3 til konge, så ess og 2 øverst. Gir en hel runde med trekkbunken ikke ett eneste trekk, er den tapt.

Steg 1 av 8

Om kabalen

Canfield er en kabal med én kortstokk som ser ut som en liten Syver-kabal, men som oppfører seg helt annerledes. Bare fire kolonner ligger på bordet, grunnbunkene starter sjelden på ess, og ved siden av kolonnene ligger en reservebunke på 13 kort som du bare får se ett kort av om gangen. Målet er som vanlig å få alle kortene opp i grunnbunkene.

Kabalen ble skrevet ned i England i 1891 under navnet Demon, og det heter den fortsatt der. Canfield er det amerikanske navnet, etter en kasinoeier som lot gjestene spille den om penger. På noen norske kabalsider står den oppført som Dæmonen.

Én kabal tar fem til ti minutter, og den går ikke opp ofte. Det er reservebunken som gjør den vrien: du vet aldri hva som ligger under det øverste kortet, og ett enkelt kort på feil sted kan stoppe alt.

Det du trenger

En vanlig kortstokk med 52 kort, uten jokere.

Plass til fire kolonner ved siden av hverandre, fire grunnbunker over dem, en reservebunke ved siden av kolonnene, og en trekkbunke med kastebunke. Kolonnene blir lange etter hvert, så gi dem litt rom nedover.

Kortenes rekkefølge

Kortene går i ring i Canfield. Ess, konge og toer henger sammen: esset er ett trinn under toeren og ett trinn over kongen. Både grunnbunker og kolonner går rundt hjørnet på den måten.

Grunnbunkene bygges oppover. Er startkortet en 3, går bunken 3, 4, 5 og videre til konge, så ess, og den er full når toeren ligger øverst.

Kolonnene bygges nedover. Ligger ♠️2 nederst i en kolonne, kan ♥️A eller ♦️A legges på, deretter ♣️K eller ♠️K, og så videre.

Er startkortet ♥️3, bygges alle grunnbunkene oppover fra 3 og slutter på 2. I kolonnene bygger du nedover med skiftende farge, og etter esset kommer kongen.

Oppsett av kabalen

Stokk kortene godt og legg ut i denne rekkefølgen:

Tell av 13 kort med bildesiden ned og legg dem i én bunke til venstre. Snu det øverste kortet. Dette er reservebunken.
Legg neste kort med bildesiden opp til høyre for reservebunken, øverst på bordet. Det er startkortet, og det starter den første grunnbunken. Sett av plass til tre grunnbunker til ved siden av det.
Legg fire kort med bildesiden opp i en rad under grunnbunkene. Det er kolonnene.
De 34 kortene som er igjen, legger du med bildesiden ned som trekkbunke. Kastebunken starter tom.

Startkortet bestemmer hvilken verdi alle fire grunnbunkene skal starte på. Er det ♥️3, kan ♠️3, ♦️3 og ♣️3 legges i de tre tomme grunnbunkene så snart de dukker opp, og alle fire bunkene bygges fra 3 og rundt til 2.

Reservebunken på 13 kort med det øverste snudd opp, ♥️3 som startkort i første grunnbunke, tre tomme grunnbunker, fire åpne kort i kolonnene og en trekkbunke på 34 kort. Hvilke kort som ligger framme, bestemmer stokken.

Grunnbunkene

Hver grunnbunke bygges oppover i én sort, ett trinn om gangen, fra startverdien og rundt hjørnet til den er full med 13 kort. Til grunnbunkene kan du flytte det nederste kortet i en kolonne, det øverste kortet i reservebunken eller det øverste kortet i kastebunken.

Kort som er lagt i en grunnbunke, får ikke flyttes tilbake. Det gir sjelden problemer, for i Canfield er det så godt som alltid riktig å legge opp et kort som kan legges opp.

Kolonnene

På det nederste kortet i en kolonne kan du legge et kort som er ett trinn lavere og har motsatt farge. På ♦️9 passer ♠️8 eller ♣️8, og på ♣️A passer ♥️K eller ♦️K. Kortet kan komme fra en annen kolonne, fra reservebunken eller fra kastebunken.

Kortene i en kolonne som ligger i riktig rekkefølge, kan flyttes samlet, enten hele kolonnen eller bare den nederste delen. Ligger ♥️10, ♠️9 og ♦️8 nederst i en kolonne, og ♣️J ligger nederst i en annen, kan du flytte alle tre over på knekten i ett trekk. Det øverste kortet i det du flytter, må passe på kortet det legges på.

I kolonnene ligger alle kort med bildesiden opp hele tiden. Det er reservebunken som skjuler kort, ikke kolonnene.

Reservebunken og tomme kolonner

Det øverste kortet i reservebunken kan flyttes til en grunnbunke eller en kolonne når som helst. Så snart det er borte, snur du neste kort, og slik fortsetter det til de 13 kortene er brukt opp.

Blir en kolonne tom, skal den fylles med en gang, og det er det øverste kortet fra reservebunken som skal dit. Du får ikke velge et annet kort så lenge reservebunken har kort igjen. Det er den regelen som tømmer reservebunken, og derfor er tomme kolonner så verdifulle.

Når reservebunken er tom, endrer det seg. Da kan en tom kolonne fylles med hvilket som helst tilgjengelig kort eller sekvens, fra kastebunken eller fra en annen kolonne, og du kan la den stå tom til du finner noe som passer.

Trekkbunken og kastebunken

Når du ikke har flere trekk å gjøre på bordet, snur du tre kort samlet fra trekkbunken og legger dem med bildesiden opp på kastebunken, slik at bare det øverste av dem er synlig. Det øverste kortet i kastebunken kan flyttes til en grunnbunke eller en kolonne. Spiller du det, blir kortet under tilgjengelig, og så videre.

Har trekkbunken bare ett eller to kort igjen, snur du dem som er der.

Når trekkbunken er tom, snur du hele kastebunken uten å stokke den og bruker den som ny trekkbunke. Du kan gå gjennom trekkbunken så mange ganger du vil. Siden du tar tre og tre kort, kommer kortene i nye grupper hver gang du har spilt ett kort fra kastebunken, og det gjør at nye kort blir tilgjengelige fra runde til runde.

Slik kan starten se ut

Si at reservebunken viser ♠️7, startkortet er ♥️3, og kolonnene er ♣️J, ♦️5, ♠️9 og ♥️Q.

Se på bordet først. ♣️J passer på ♥️Q, så du flytter den over. Da er første kolonne tom, og ♠️7 fra reservebunken skal straks legges der. Du snur neste kort i reservebunken, og det er ♣️2, som ikke kan legges noe sted ennå.

Nå er det ingen trekk igjen på bordet, så du snur tre kort fra trekkbunken. Øverst ligger ♦️3. Den går rett til en tom grunnbunke. Under den ligger ♣️10, og den passer ingen steder: den trenger en rød knekt å ligge på. Den blir liggende, og du snur tre nye.

Nå ligger ♠️4 øverst. Den passer på ♦️5, så du legger den der. Neste kort i kastebunken er ♥️8, og den passer på ♠️9. Under den ligger ♦️Q, som må vente på en svart konge.

♠️7 i første kolonne passer nå på ♥️8. Flytter du den dit, blir kolonnen tom igjen, og ♣️2 fra reservebunken skal legges der. Du får ikke velge et bedre kort så lenge reservebunken har kort igjen. Slik tømmes reservebunken, ett kort for hver kolonne du får tom.

Slutt og poeng

Kabalen har gått opp når alle 52 kortene ligger i grunnbunkene, 13 i hver.

Den er tapt når du har gått gjennom hele trekkbunken en gang uten å få gjort ett eneste trekk. Da vil neste runde gi nøyaktig de samme kortene i samme rekkefølge, og det er ikke mer å hente.

Vil du ha et tall å måle deg mot, teller du kortene i grunnbunkene når det stopper. Det var det kasinoet betalte for, og fem til seks kort er et vanlig resultat. Over 20 er en god kabal, selv når den ikke går opp.

Tips og strategi

Tøm reservebunken. Alt handler om å få kortene der ut i spill, for hvert av dem kan være akkurat kortet du mangler. Se etter trekk som gjør en kolonne tom, og gjør dem når du kan.

Legg kort i grunnbunkene med en gang. Til forskjell fra Syver-kabalen trenger du nesten aldri å holde et kort tilbake i kolonnene, siden det ikke ligger skjulte kort under dem som skal graves fram.

Se på hva som blir tilgjengelig i kastebunken. Når du spiller ett kort derfra, forskyver gruppene på tre seg i neste runde, og et kort som lå skjult i midten kommer opp. Noen ganger er det verdt å spille et kort fra kastebunken til en kolonne bare for å endre rytmen.

Hold oversikt over startverdien. Er startkortet en 8, er sjuerne de siste kortene som skal opp, og sekvenser som ender på sju kan bli liggende lenge. Bygg heller på kort som skal opp snart.

Varianter og husregler

Den strenge utgaven lar deg bare flytte ett kort eller en hel kolonne, aldri en del av en sekvens. Det er slik kabalen først ble beskrevet, og slik den står i mange eldre bøker. Kasinoet begrenset også hvor mange ganger gjestene fikk gå gjennom trekkbunken.

Noen snur ett kort om gangen fra trekkbunken i stedet for tre. Da får du se alle kortene på hver runde, og kabalen blir en god del lettere.

Storehouse starter med at de fire toerne legges ut som grunnbunker før resten deles ut. Kolonnene bygges nedover i samme sort, ett kort snus om gangen, og trekkbunken kan brukes to ganger.

Rainbow bygger kolonnene nedover uten hensyn til farge. Ett kort snus om gangen, og de fleste tillater bare én gjennomgang.

Selective Canfield deler ut fem kort etter reservebunken. Du velger selv hvilket som blir startkort, og de fire andre blir kolonner.

Superior Canfield legger hele reservebunken med bildesiden opp, spredt så du ser alle 13, og lar deg fylle tomme kolonner med hvilket som helst kort.

Chameleon har 12 kort i reservebunken og bare tre kolonner. Kolonnene bygges nedover uten hensyn til farge, kortene snus ett om gangen og trekkbunken brukes bare én gang.

Vinnersjanser

Med vanlige regler går Canfield opp omtrent én gang av 30. Dataversjoner som lar deg flytte deler av sekvenser og gå gjennom trekkbunken uten grense, ligger nærmere én av 14. Den strenge utgaven med ett kort eller hel kolonne går sjeldnere opp enn det.

Gjennomsnittet er fem til seks kort i grunnbunkene før det stopper. Det var akkurat det kasinoeieren Richard Canfield regnet med, og det er grunnen til at han tjente penger på kabalen.

Hvor navnet kommer fra

Kabalen ble beskrevet første gang i 1891 av den engelske kabalforfatteren Mary Whitmore Jones under navnet Demon Patience. Hun mente det var den beste kabalen med én stokk som noen gang var funnet opp, og forklarte navnet med at kabalen så ofte slo deg i siste øyeblikk, som om en ond ånd satt og passet på.

Det amerikanske navnet kommer fra Richard A. Canfield, som drev kasino i Saratoga Springs fra 1894. Han lot gjestene kjøpe en kortstokk for 50 dollar og betalte 5 dollar tilbake for hvert kort de fikk opp i grunnbunkene. Det trengtes elleve kort for å gå i null, og gjennomsnittet var fem til seks. Kasinoet tjente på hver kabal, men trengte en egen croupier per spiller, så påfunnet ble aldri stort. Canfield solgte kasinoet i 1907.

Hvilken kabal gjestene faktisk spilte, er omstridt. Canfield selv kalte spillet Klondike, og de eldste amerikanske bøkene bruker navnet Canfield om Syver-kabalen. Derfor betyr Canfield fortsatt Syver-kabalen i England, mens amerikanske og norske kabalsider bruker navnet om denne kabalen.

Er Canfield det samme som Syver-kabalen?

Nei, men de er i slekt. Begge bygger kolonner nedover med skiftende farge og grunnbunker oppover i sort, og begge snur tre kort om gangen fra trekkbunken. Forskjellene er at Canfield har fire kolonner uten skjulte kort, en reservebunke på 13 kort, og grunnbunker som starter på et tilfeldig kort og går rundt hjørnet fra konge til ess.

Forvirringen kommer av at kabalene byttet navn på veien over Atlanteren. I England kalles Syver-kabalen ofte Canfield, og denne kabalen heter Demon.

Må jeg fylle en tom kolonne med en gang?

Ja, så lenge reservebunken har kort igjen. Det øverste kortet derfra legges i den tomme kolonnen før du gjør noe annet, og du får ikke bruke et kort fra kastebunken eller en annen kolonne i stedet.

Når reservebunken er tom, faller kravet bort. Da kan kolonnen stå tom til du har et kort eller en sekvens du har lyst til å legge der, og det er ofte lurt å vente på en høy sekvens.

Spiller du med andre regler der du bor, eller har du funnet en feil? Send meg gjerne en e-post.

Kabaler →